At nordmenn visste om jødeutslettelsene viser dette diktet til Hofmo, som ganske bevisst må ha gått inn i et forhold til Ruth Maier.
Spørsmålet er om det er mulig å dømme henne.
Hun vet hun vil få en uendelighet med skaperkraft av sitt forhold.
Hun vet at omverdenen ikke vil se eller forstå.
Kraften alene
Lykke ville jeg ikke
men kraft!
Kraft til å stå
omgitt av trygghet
som angriper,
klokskap som er blind,
sunnhet som er
syk i sin
fornektelse av dypet.
Kraft til
hver dag å
bære tyngden
av en virkelighet
en har brent seg
gjennom,
kraft til
hver dag å vandre
om igjen en vel
en har lagt
bak seg for alltid,
kraft til hver dag å se
med en fremmeds øyne,
høre med en fremmeds øre
og tale med en fremmeds røst.
Nei. Lykke ville jeg ikke.
Kraften alene
ville jeg eie.
.
.
.
Forbildet?
Rudolf Nilsens beskrivelse av kvinner i en fabrikk-virkelighet.
.
.
.
Spørsmålet blir da hvordan hun påkaller sin elskedes stemme.
Og vi må implisitt godta at Gunvor ikke tror på Gud.
Hun har som lesbisk avslørt Ruths Bok.
Svaret er at hun bevisst lar jødinnen komme til orde.
Som et Refreng.
Hadde jeg vært nazist eller trodd at min mor var det ville jeg dermed gått ut fra at en lesbisk jente ble brukt som gissel på en bensinstasjon jeg besøkte for noen dager siden.
Omtrent like mysteriøst som kvinnen full av afrikanske og muslimske barn var idag.
Det må finnes et Norsk Refreng dere....
Ikke fortell meg det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar