Dessuten tar du feil.

Å?

Machiavelli er linket til min gamle seng.
Og ikke vanntankene.

Ærgjerrig Latskap.

Ja, det lyser jødisk tomhet og depresjon av de to ordene.

Men dermed dreier alt seg om den sengen.
Jomfru Mærtha.
El laderne.
Rema 1000. Rimi.
Lemping av min gamle seng og plassering av en blå vanntank der. Oppfylling av rommet med ting, bl. a fra Henning Nicolais dåp. Fyren kan ha begått selvmord av at rommet var blitt en hån og bilde på undergang.
Tore Blakers tåpelighet med å ønske å besøke matvarelageret den siste gangen før han puttet moren min til Gjøvik Sykehus. Matvarelageret hadde et rutet forheng.
Ruth.

Noe også min seng hadde.
Dermed dreier det seg ikke om senga, eller at den hadde et rutet grønt trekk.
Kun om at jeg runket, og at moren min ble hysterisk og trodde jeg sniffet.
Fordi jeg ikke la de sedbefengte toalettpapiret i dass, men i papirsøpla.
Hun tok et møte med meg om tingenes tilstand.
Men historien kan ha vært kjent på tiden jeg møtte Espen Stenhammers mor, som gråt og sa jeg ikke måtte føre sengen til sønnen hennes på ville veier.
De Derre Samesengene kan ha vært grunnlaget for Jo Nesby Auswie og Espen som trommeslager der.
Dermed kan opplagt trekkets grønnhet og rutethet ha spilt inn ubevisst for moren min. Fordi det minnet henne om nazisme og en jente som var forelsket i henne.
Noe ikke moren min var.
På bildene av de to er det mulig å tolke Ruth som finnende en trøst i min mors navn. Ma Ertet.
Det var bare en spøk.
Hennes mor døde da faren min ble født, og hennes stemor var antagelig en kristen kvinne som giftet seg med sin mann av rent Far i Himmelen hat og medvirket til at han ble torpedert.

Mor skjønte hva Ruth fant trøst i og tok henne med på en sykkeltur etter krigen, hvorpå Ruth rømte til Svalbard.
Hun tok med Tore til Nord Norge da jeg ble født som en spøk da jeg ble født.
Og Ruth døde like etter. Tore er et eksempel på en person som kun er en forlengelse av en spøk. Han har ingen egen identitet, enn å invadere matkamre, kjellere og loft. For å le sammen med moren min.

Og nettopp av den grunnen, en ubevisst følese av makt, ble sengen min viktig som et ståsted for mange.
En vei til latter og utdriting som alle kunne skjønne.
Men for meg er ikke den senga viktig på annen måte enn at min latskap på den tiden ikke var reel. Men trekket ble som alle vet idag flerret og revet i stykker, og det kan henge sammen med en ubevisst kobling hos meg, som var flau over ikke fortelle min mor at jeg runket, for at den grønne fargen hadde spilt inn. Men jeg tenkte ikke da, selvfølgelig, på erter, lesbiske, knulling i ræva, drikke sæd, knulle mødre, knulle øyne el. l. Det var et ubevisst problem jeg stred med.
Jeg var litt flau over min seksualitet, rett og slett.
Det er jeg ikke idag, og en el lader med et grønt øye er derfor først og fremst en kobling til gamle minner. Og en opprettholdelse av min mors seksual angst i forhold til sin sønn.
Hun ble voldtatt og latterliggjort mange ganger etter det, så jeg har ikke noen problem med å være en offentlig kukk, men problemet er sånn sett at den først og fremst minner meg om min mors problem. kall den Ole Martin Kukken og velg en annen farge en jomfru grønt er mitt gode råd.

Men var jeg lat? Tvilsomt.
Jeg runket.
Og leste tegneserier.
De to tingene var gratis i mitt liv på den tiden.