Elisabeth Nietzsche er indier.

Det vil si at hun antagelig grep fatt i moralen som stridsspørsmål, etter å ha blitt kalt en sur nonne i Morgenrøden. Og skrev en pamplett, 5 del av Hinsides Godt Og Ondt. Det spesielle er at hun bruker ordet Inkarnert i inledningen, og at måten hun skriver er grovfingret. Slik hun også beskriver noe i den samme aforismen. Hun snakker med en potet i munnen, og uttrykker seg merkelig eller meningsløst. Etter noen setninger skjønner man at det som utttrykkes er rent vås.

Det tyder derfor på at hun etter sin interesse i Goethe grep fatt i Schopenahuer.

Den korte perioden fra hun skrev boka til hun reiste med Førster til Paraguay kan bety at hun var kommet i nærheten av noe. Hun hadde oppdaget Inca riket.