Kjære Elisabeth.

Mitt navn er Dordy Nordheim og jeg har nettopp begynt å lese din brors skrifter, og jeg kom umiddelbart over en pussig ting som kanskje ikke så mange har vært klar over.
Jeg hoppet elegant over Zarathustra, og er av oppfatningen at Nietzsche med deg i Paraguay er som en luftballong uten ankerfeste.
Jeg fant Tragedien kjedelig og Menschlisches altfor lang.
Så jeg sto igjen med Morgenrøte.

Og sett som et Selvstendig verk er den problematisk.
Jeg håper og tror du er enig med meg.
Tittelen peker mot noe bestialsk og farlig.
Boka handler da også umiddelbart om Kjønn.

Det er mulig å se en tildekning av selve Morgenrøte som fenomen.
Sett sammen med Der Wanderer Und Sein Schatten som merkelig tillegg til Menchliches, kanskje Friedrich gruet seg til projektet, kanskje han ønsket å dekke seg selv til?
Uansett må Skyggen ha vært velkommen for å klare spranget.
Den peker direkte fram mot Strauss' forståelse av dette med Die Frau Ohne Schatten.
Er det mulig som kvinne å lese boka?
Og hvis vi ser deg som bestemmer og åndelig mor for hele forfatterskapet, kan du stå for boka?
Som et selvstendig verk?

Enda værre blir det med Alzo Sprach Zarathustra.
Det virker opplagt at meningen overfladisk er at det henviser til hva Zarathustra kom til å ha sagt senere, inne i fortellingen.

Men hva hvis dette også er en tildekning og en måte å skyggelegge? En måte å henvise til "Noe Har Jeg Sagt Før! Husk Det!" som i seg selv gjør det umulig å forholde seg til Morgenrøte enn noe som må blas lett over.


Ser vi ikke da antydningen til et forfalsket og ekstremt Brudd i selve forfatterskapet som kun du som person kan prøves mot?

Kjære Sfinx.
....Og hvis jeg ikke klarer dette?

Kjære E.
Da er Wergeland den du må bygge din filosofi på, du står i løse luften uten det grunnlaget.
Wergeland og Collet har i den forbindelsen, tilnærming til det dyriske og Egypt (Collett forlovet seg forresten tidlig med en egypteransatt) den fordelen at de eksisterte, og overlevde, etter den franske revolusjonen, og at de skrev sine verker før den fatale plasseringen av Kleopatras Pinner som Nietzsches skrifter er fullstendig knyttet tidsmessig til.
Dessuten er Wergelands Krefting-dikt som metode for å nærme seg det dyriske antagelig like god som forfalskning (i den grad det er avslørt som det), og har dessuten i seg en klar distansering med Kreft og Det Dyriske som en egyptisk hinsidesverden.
Re sett som sola er like hinsides som å anse eller å skryte av sin penis som dette.
Og Collets boktittel Antmannens Døtre sett som et positivt kvinnelig forslag i motsetning til Kreft-diktet er like bra tilslørt som Morgenrøte.
Problemet er om det avslørt har noen mening: "Mat! Mannens....? Dytt Re - over til den riktige siden av sengehyggen"; knappest noe innlegg i et ukeblad.