Overfladisk nihilisme.

Det å la mulige tolkninger av navn og betegnelser ta overhånd.
På en slik måte at beyttelsen av dem blir den eneste virkelige.
Konkretisert med å male blå streker på trær for å gjøre folk blinde, eller henge bannere i skogen med stripete farger for å fortelle "Nå Skal Du I Fengsel".

De Tre Store, Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen ble rammet av dette, pga Norges manglende ståsted, noe sted.

Høna Er Lik, Velge land (Norge el. Sverige)
Bjørn! Stæl ne' Bjørn son!!!!
Hen Lik, Pea, send (son).

Henrik Ibsen var den eneste som holdt seg flytende i denne galskapen.
Og han kommer til å fortsette å leve lenge pga en totalt kvinnepolitisk og barnevennelig stolthet.
Det er ikke mulig å drepe Ibsen.

Camilla Collett er totalt usynlig som direkte latterliggjort.
Unntatt Hundrelappen og det trønderske Camilla 1000 (også).
Wildenvey nevner i 1945 Hunden Saur som ble møtt av en mengde sinte trønerske bønder.
Antagelig er det hele historien.

Men avslutningen på en slik idiot-tolkning av verden er den sorte boksen, synliggjort i den (positive) meningen den antagelig hadde.
Det er ikke mulig å gå videre etter den.
Kam ille-A, Kull! Et.