Som de sier i den gamle tyske barneleken.

For meg virker det som om Elisabeth bygger en bro til Lou von Salome, spesielt med Den Unge Nietzsche, og tydelig er villig til å gå lenger enn Nietzsches galskap i forhold til å bli invadert i sine egne verker.

Men da må vi innom falskheten ved navnet Lou von Salome.
Fordi belyst mot en avfeining av det nordiske som tungsindig, en latterliggjøring av humoren, en omfavning av den franske revolusjonen, en tilegnelse til den katolske kirken som mystisk, østerlandsk mystisk og ettertenksom.

Er det sannsynlig at hun bortsett fra å være et litterært kunstgtrep som gir Maya en jødetilknytning og en Salome mening i forbindelse med Pistis Sophia. Kun har mulighet til å eksistere med Elisabeth som støtte. Med et skjult tilholdssted Russland, antagelig opprettholdt med Anna Dostojevksja, men dermed også noe som ble torpedert med Dostojevskijs død.

Kort sagt.
Det virker som om Lou von Salome inntar posisjonen til bulgareren.

Den eneste grunnen til igjen og igjen å slå hendene av Elisabeth er en manglende vilje til å innrømme det faktumet, eller en generell feighet og falskhet.

Hvis man villig vekk innrømmer at man er i en tradisjon med ettertenksom utryddelse av australnegre, sorte indiere, røde amerikanere, samer, hvite, da burde man kunne innrømme at man også har drept en søster, eller to.

Funn Salome handler ikke om Johannes.