Det er mulig å øyne et angrep mot kvinners selvstendiggjøring.
Og hvis vi ser grekerne. romerne, Alexander og Jesus som symptomer på Kleopatras skapelse er det samtidig mulig å se dem som et totalt angrep og forsvar mot fenomenet.
De ville ikke eksistert uten hennes tilblivelse, men de kan samtidig ikke forbigås.
Dette fører dessuten direkte fram til Elisabeth og det som skjedde etter henes død.
Og det gir et inblikk i det totale diktaturet vi lever under idag.
Hva kan dette bety?
Det kan kun forstås i sammenheng med en (symbolsk) fastsettelse av kvinnens forbindelse med Isis, i Egypt, noe som var utgangspunktet.
Men under og før det utgangspunktet ligger mannens ekteskap med Isis, speilet i morens forhold til sin sønn.
Morskjærligheten er det som vi alle søker mot.
Og faraoene hadde spilt den rollen i mange 1000 år frem til Kleopatras avslutning på det skuespillet.
Faraoene spilte dessuten den rollen i 1500 år da deres eget grunnlag var en sagablott.
De spilte i en rolle hvor hovedrolleinnehaveren, Isis, hadde forlatt arenaen.
Ved at Kleopatras rolle kommer til syne, symbolisert ved kvinners maktønske, om enn i forhold til en annen kvinne (som var Jackiies utgangspunkt) fører det derfor til at motkreftene gjenoppstår.
Diktatoren, de mørke, mannlige kreftene er derfor, sånn sett, Faraoen.
Det var utgangspunktet.
Hitler, Mussolini og Jesus er alle aspekter av Faraoens rolle
Og vi kommer uansett aldri fram til noe ved kun å se på og støtte Kleopatras vei mot Isis.
Poenget er at Faraoen, sett som en virkelig realitet som kommer til syne som det totale tyranniet, ikke har og heller ikke kan ha Isis.
Han er dømt til å være uten Gudinnen ettersom kampen mellom kjønnene aldri vil bli avsluttet før begge finner sin retmessige plass.
Mannen, Faraoen, det onde, kan ikke vinne.
Men mannens forhold til Isis kan heller ikke tape.
Selv om Jesus' forbindelse med Isis via jødenes religion kun var en midlertidig løsning.
Og hvis vi ser grekerne. romerne, Alexander og Jesus som symptomer på Kleopatras skapelse er det samtidig mulig å se dem som et totalt angrep og forsvar mot fenomenet.
De ville ikke eksistert uten hennes tilblivelse, men de kan samtidig ikke forbigås.
Dette fører dessuten direkte fram til Elisabeth og det som skjedde etter henes død.
Og det gir et inblikk i det totale diktaturet vi lever under idag.
Hva kan dette bety?
Det kan kun forstås i sammenheng med en (symbolsk) fastsettelse av kvinnens forbindelse med Isis, i Egypt, noe som var utgangspunktet.
Men under og før det utgangspunktet ligger mannens ekteskap med Isis, speilet i morens forhold til sin sønn.
Morskjærligheten er det som vi alle søker mot.
Og faraoene hadde spilt den rollen i mange 1000 år frem til Kleopatras avslutning på det skuespillet.
Faraoene spilte dessuten den rollen i 1500 år da deres eget grunnlag var en sagablott.
De spilte i en rolle hvor hovedrolleinnehaveren, Isis, hadde forlatt arenaen.
Ved at Kleopatras rolle kommer til syne, symbolisert ved kvinners maktønske, om enn i forhold til en annen kvinne (som var Jackiies utgangspunkt) fører det derfor til at motkreftene gjenoppstår.
Diktatoren, de mørke, mannlige kreftene er derfor, sånn sett, Faraoen.
Det var utgangspunktet.
Hitler, Mussolini og Jesus er alle aspekter av Faraoens rolle
Og vi kommer uansett aldri fram til noe ved kun å se på og støtte Kleopatras vei mot Isis.
Poenget er at Faraoen, sett som en virkelig realitet som kommer til syne som det totale tyranniet, ikke har og heller ikke kan ha Isis.
Han er dømt til å være uten Gudinnen ettersom kampen mellom kjønnene aldri vil bli avsluttet før begge finner sin retmessige plass.
Mannen, Faraoen, det onde, kan ikke vinne.
Men mannens forhold til Isis kan heller ikke tape.
Selv om Jesus' forbindelse med Isis via jødenes religion kun var en midlertidig løsning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar