Jeg trodde jeg var en nihilist.

Men jeg kan ikke forstås isolert, og jeg har etterhvert skjønt at jeg har bygget mitt liv på moren sin som forsto verdens meningsløshet i lys av nazismen.
Og hun må forstås i lys av bestemor som absolutt i utgangspunktet må forstås som nihilistisk i sin tidlige utforskning av verden.
Men hun må antagelig også forstås sett mot Tyskland selv om hennes tradisjon går tilbake til Wergeland og kanskje før det.

Og da kommer vi til Friedrich Nietzsche som kan kalles en nihilist.
Men han må forstås som kun et lite glimt av Elisabeth Nietzsche.
Som kanskje så verdens totale meningsløshet i møtet med brorens beundring for Wagner og kretsen rundt ham.

Så kanskje Wagner tross alt er et grunnlag for dere?
Kjære tyske venner.