Arabella. Mob el Angriff????????

Operaen Arabella av Strauss står som en merkverdighet like før nazismen og jødeutslettelsene.
Det tar lang tid å skjønne, og enda lengre tid å orke å høre på historien, sett som en lang opera som begynner med stykket Also Sprach Zarathustra.

Men Strauss er en del av en tradisjon.
Han kan ikke umiddelbart sies å gå i Hitlers ærend.
Han ble sparket.
Det ble dessuten også Elisabeth Nietzsche.

Vi har så vidt vært innom Wagners Nibelung-ringen, en 24 timer langt uutholdelig oppvisning i Altomfattende Håpløshet.
En Luxor sett mot L's lille Germania under el Ux.
En Mammut på villspor blandt hottentotter.
Dessuten at Parsifal like gjerne kan tolkes mot Elisabeth Nietzsche som noe annet.
Det vil si at en antydning om Homofili, som en generell vanskelighet, kan sies å utgjøre et projekt fra Nietzsches side.
Hvis vi sier at Nietzsche skrev andre del av Elisabeths biografi over broren, Nietzsches Liv.

Det fører Strauss mot Don Quijote.
Hvorfor?
Fordi det dreier seg om to søsken, og de tar fatt i to problemer.
Wagner hadde satt den ene vindmøllens armer på Eiffeltårnet.
Strauss ble nødt til å forsøke å plassere den andre.

Elisabeth sammen med Oscar Levy.
Strauss begynner med Salome og Elektra.
Elektra kan direkte handle om Nietzsches far som døde, muligens pga utroskap, muligens med en jødisk person involvert.
Deretter kommer Der Rosenkavalier som viser en stor fransk dronning, som alle ler av.

...

Med noen samling av tråder med Ariadne og Der Frau Ohne Schatten ender Straus med Arabella.
Og klarer dermed ikke å skrive noen Avgudenes Ragnarokk over Elisabeth.
Han ville ikke blitt gal antagelig.
Han ville blitt drept av mobben.
Og Elisabeth ville blitt skutt på flekken.

Det sier i forhold til Strauss og Wagners operaer ikke annet enn at Jødedommen sett som religion er den andre delen av Eiffels vindmølle.
Dvs:

Hva er du redd for, hvis du heter Don Quijote og vet at Egypt er den egentlige vanskeligheten, men fullstendig uten relevans i forhold til våre liv som ikke-kristne mennesker.