søndag 19. september 2010

Götzen-Dämmerung

Hva skjer hvis vi anser Götzen-Dämmerung som det eneste Nietzsche skrev?

I forhold til Wagner kan vi se at han gjør en tilnærming, ja mer enn det, han setter seg lik avslutningen på Niblungen.
Han kom ikke unna Wagners person.
Og kun en bekjennelse ville ha avhjulpet det.
"Ja! Jeg gjorde det og det..."
Hele forfatterskapet handler om helt andre ting enn kristne bekjennelser.
Men han selv var allikevel ute av stand til å fullføre noen Omvurdering av verdier.
Eller skape noe nytt.
Det er med den innsikten han venter den ekstremt lange perioden fra oktober 1888 til januar 1889 til å utgi boka.
Og han ble kanskje gal for en stor del fordi han til slutt var nødt til å gjøre det.
Så viktig var utgivelsen.
Dermed blir resten av forfatterskapet en kladd.
Løsrevne fragmenter og noen dikt.

Videre fører GD som den eneste boka hans skrev Antichrist mot Elisabeth.
Dvs at den boka tvinger Elisabeth til å ta et oppgjør med sin kristenhet og fullføre Wille Zur Macht.
Og Wille Zur Macht får dessuten en annen farge.
Den er ikke lenger totalt Svart.

GD er et utrolig lite skrift.
Men poenget med aforismen som form er å si noe ved hjelp av få ord.
Og godtatt som Den Eneste Boka (nazistene må ha gjort dette i det skjulte ettersom den både har en Wagner henvisning og en Filosofi Med Hammeren - undertittel) farges de andre bøkene på en helt annen måte.
Ree kan ta en tur innom. Wagner er tilstede, slik også Lou Salome er.
Og Elisabeth kan uten problemer sies å ha vært den egentlige frembringeren av hele det jævla forfatterskapet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar