Kjære Elisabeth.

Jeg har nu lest din bok Wille Zur Macht flere ganger.
Tenkelig i det minste.
Og jeg har festet meg ved en litt negativ tone i boka.
Har jeg rett?

...

Hvem er du?

Dordi.

Greit.
Ja, du glemte å nevne Der Frøliche Wissenschaft.

Kremt.
Ja, jeg må ha glemt det med vilje.
Men det er et par ting som tyder på at de to bøkene må sees i forhold til hverandre.
Hvis jeg skal være ekkel kan jeg kalle Wille for Negativ Nihilistisk.
Og at Gaya Sciencia kan kalles positivt nihilistisk, ja, euforisk.
Noe som kan tolkes som at Nietzsche i forhold til en ekstatisk forelskelse i Lou Salome ga alle hemninger på båten i forhold til livets moro lo seg gjennom en bok.
Dessuten gjorde N et tilbakeblikk i 1887 hvor han tilføyde et nytt kapittel, et forord, og noen diktamlinger. Som fører til en antagelse om at du hadde den boka i bakhodet da du lagde Wille, men også at den er ett av forbildene til selve fullførelsen av Wille Zur Macht med 1067 aforismer.

Det spennende med projektet er opplagt at han må ha kommet i en like lykkelig tilstand ved å lese boka på nytt, ja værre, han fikk lyst til å dikte.
Han ble influert til å lage en selvbiografi (Ecce Homo) av det nestsiste diktet i 1888 dessuten.
Deretter var det mest konkrete han klarte å foreta seg å skrive en diktsamling og noen sinnsyke brev.

Det tyder på at Lou Salome betyr noe spesielt.
Kanskje mer enn en Maria-henvisning med Salome-navnet og en Luxor-betyding i Lou-navnet.
En følese av å stå overfor noe Ikke-jødisk.
Som kan ha fått dr Levy til å gå til motangrep.
Oversetterne miss Petre og Cohn sier sitt, også oversettelsen av tittelen Vogelfrei som Free-As-A-Bird.

Hva synes du om boka?
Står den som et selvstendig verk?

Nei!
Den er Ikke-Eksisterende.
Det er problemet.
Verken den første utgaven med 4 kapitler (i likhet med Wille) eller den med 5 kapitler og overhengende dikttrusler fungerer i seg selv eller i forhold til Wille Zur Macht som motsats.
Det er nesten som om personen Friedrich Nietzsche ikke ekisterer eller har eksistert.