søndag 5. juni 2011
At Elisabeth er overstyrt i Wille Zur Macht.
Er tydelig ved å lese boka grundig. Men Nietzsches egne notater finnes der. Dessuten er Elisabeths egne meninger tydelige og holder boka oppe. Men en overstyring, kanskje en ren latterliggjøring og nedsabling, styrt fra sentralt hold, kanskje fra Usa, er ikke så veldig forskjellig fra den rollen hun hadde som bidragsyter til Nietzsches egne skrifter, dessuten er det siste han skrev og forsøkte å gi ut, en dialog med Elisabeth i diktform hvor han innser at hun er den som egentlig har noe å si. Dermed belyser Elisabeths reise til Paraguay styrkeforholdet mellom de to, men også i forhold til en vanskelig oppvåkning om Egypt er hun viktig, kanskje i så stor grad at hun tok Quentzacostl med seg tilbake, eller allerede hadde han med seg før møtet med Lou Salome. Hun er opplagt slangen i Den Glade Vitenskapens innledningsdikt og dermed en annen side av en symbiose mellom søsknene som den i Zarathustra hvor han i tillegg ikler seg ørnens bilde. Elisabeth er mer jordnær. Hun er også viktig, ikke fordi hun er kvinne, men fordi hun har noe å si, om overlevelse for oss som europeere. Men Elisabeth eksisterer ikke alene, og sammenbruddet i Tykland kan delvis komme av det. Spørsmål om bestialitet gjør det vanskelig å stå alene som kvinne. Men også brorens sykdom, og en eventuell egen kollaps. Det siste kan opplagt komme av den jødiske verdenskongressen, og en verdensomspennende latterliggjøring av henne. Spørsmålet blir da om det er mulig å lese Wille Zur Macht, for det virker opplagt at det er ønskelig, og dessuten danner grunnlag for overstyringer som går litt for lett forbi hennes person (Yalomes Da Nietzsche Gråt og Diethes Elisabeth biografi). Ettersom det er mulig å lese resten av forfatterskapet i forbindelse med henne, er det opplagt også mulig å lese Wille fra den synsvinkelen. Men man må dermed lese den som delvis falsk, med svært avslørende skriblerier fra alle inkludert Elisabeth, hvor Nietzsches egne notater står i en særstilling, fordi de kan ha vært de eneste som ikke var tenkt utgitt, og derfor heller ikke er mulig å angripe som problematiske utsagn.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar