Spørsmålet er vel hvordan man kan beklage.

Når man snakker om antenner i forbindelse med en maktfilosofi. Det vil si at vi har kommet fram til siste kapittel Wille Zur Macht. Disiplin Og Avl. Og det kapitlet er viktig fordi det med temaet kan sies å være Elisabeths mulighet til å ha et ståsted, og det vil dermed også nødvendigvis føre til et motangrep, fra et mannlig ståsted. Det spesielle med antennen bortsett fra at det avklarer et vanskelig jødisk ståsted, hvis bidragsyteren er jødisk, med en selvavslørende vei inn i vanviddet like etter, er at det dreier seg om en fastgriping i noe som er nøyaktig Nietzsches grunnlag for avvisning i Menschliches. Det betyr at Nietzsche som en fiktiv figur i boka blir synlig, og at en naturlig kommunikasjon med insekter har funnet sin talsmann, og at Elisabeth kan sies å ikke tilhøre noen av de kategoriene, og selve aforisme 864 fremstår derfor først og fremst som et forsøk på å overdøve en kvinne.