Hadde Elisabeth rett til å bruke brorens filosofi i en krigssammenheng?
Hvis Elisabeth er i en symbiose med broren er det opplagt at hun hadde en rett til det.
Spørsmålet er egentlig om hun kunne la være.
Problemet var at Tyskland ikke hadde startet krigen, og at den hang immanent sammen med en tysk problematikk.
Dessuten er Levys utgivelse av Nietzsches skrifter noe som leder fram mot krigen, sammen med Titanic.
Nietzsches person befinner seg dels i en italiensk sammenheng.
Grunnen til at italienerne overtok hele forfatterskapet på 60-tallet henger sammen med det.
Men han er også polsk, og han argumenterer mot slutten med Danmark og Sverige. Brandes og Strindberg.
Dessuten har Elisabeth bevisst inntatt et norsk ståsted med sin novelle om Nora, hun lar seg forografere 1907 som fru Rammstein. Hun har blitt malt av Munch.
Elisabeth hadde vært i Sør-Amerika, Paraguay, mens broren avslutningsvis hyllet Paul Ree som jødisk tenker og tok avstand til det meste som dreide seg om tysk tankegang.
En opprettholdelse av et Nietzsche-Arkiv kan ha vært umulig i en krigssituasjon av de grunnene.
Men vi må gå ut fra at Elisabeth under den første verdenskrigen identifiserte seg med Tysklands side i krigen, og at hun uansett måtte møte krigeren i seg, noe som hele tiden ligger latent i Nietzsches skrifter.
Alternativene var dermed å stille seg nøytral (noe som vil føre henne lengre mot England enn hun befinner seg), eller støtte et annet land.
Det vil si at hun vurderte Frankrike og England som mulige alternativ i den sammenhengen, som to artikler under krigen viser.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar