Løgnen.

For å forstå Elisabeth som skyldig i jødeutslettelser er kun en vinkling mulig.
En kvinne som vet Elisabeth lyver og bruker løgnen i sin bok for å feire henne.

Det vil si en person som står i dødens posisjon.
Elisabeth har "hjulpet" den andre til ståstedet.
Og med Thot som en egyptisk apegud er det en svært vanskelig dødsposisjon for den gjeldende kvinnen.

Det peker mot ekstremt mange aspekter.
Dels Nietzsche som positiv nihilistisk løgner med en maktoverbygning.
Elisabeth er som sagt en stor del av hans filosofi, men man leser Nietzsche som regel kun med forfatteren som den egentlige, selv om antagelig en ekstrem mengde poenger tilsier at han selv forsøker å forklare at "Jeg" ikke nødvendigvis trenger å bety ham alene.
Derfor er det Nietzsche kan bruke en positiv nihilisme uten å lyve (han studerer ting fra flere vinklinger f. eks, inkludert uvitenhet og villfarelse).
Elisabeth som løgner eller positiv nihilist er ikke den samme som hun fremtrer som i Nietzsches verker.

Hun står på egne ben, og må støtte seg til brorens påstander.
Men det innebærer at hun benytter en falsk tilnærming til uskyldighet.
Kvinners uselvstendighet, og ikke minst beskrivelsen av henne og lammet da hun var barn.
For de to søsknene er det en opplagt inside-sannhet som ikke er mulig å forstå hvis man ikke vet at 4-tallet er viktig i brorens navn, faren som prest, moren som bevisst benytter og motsats til presteståstedet, broren Josefs viktige rolle, antagelig først og fremst som en immanent vanvittig redsel hos presten om nye innsikter, som kan ha ført til hans død.
Lammmet kan f. eks være en avbalansering av at moren hadde en hund.

Det er Elisabeth som lyver med Lammets standpunkt som er en viktig årsak til den døde kvinnens smil og godkjennelse av den andres løgn.
Hun ser inn i myriader av løgner.
Nietzsche som uselvstendig og gal.
Elisabeth som den styrende.
Hun ser henne som jøde og løgner.
Og via symbiosen mellom søsknene ser hun broren, og broren er død.
Selv om han vitterlig skrev en bok som kunne ha vært gitt ut i England.
Elisabeth som samarbeider med jøder over en ekstremt lang periode, fra 1890 til 1920, har dermed en myriade av negative Elisabeth-meninger. Hun bruker ekstremt mange krefter på å forsvare seg mot påstanden om at hun er jødehater.

Det er den døde kvinnen som ser Elisabeth knullende et lam eller med en latterlig sjokoladekake i handen som på samme måte som i forhold til løgnen ser direkte inn i rommet hvor Elisabeth sitter sammen med jøder.
Og det spiller ingen rolle om Elisabeth liker dem eller ikke.
Ikke minst er morsfølesen tilstede som en trussel, en skjult jødehatende hundeknuller.
Følesen av dumhet eller overlegenhet, som i forhold til Elisabeths dumhet eller overlegenhet også blir rettet direkt mot jødene som Døden.
Fra en død persons ståsted.
Med en underliggende betydning som truer med å vekke Thot til live som virkelig for henne.

Antagelig er den betydningen, en oppvåkning om Thot som den eneste realiteten ved Egypt, noe en egypter umulig kunne makte.
Heller ikke en romer.
Men både Nefertetis Pinner og 4-tallet sier på hver sin måte en side av den underliggende redselen.
Pinnene uttrykker "Apen går på to ben, men det gjør mennesker også"
4-tallet sier "Hest. Lam. Men aper går ikke på alle fire"

Dermed må vi se for oss Elisabeth som dels rømmer til England i en symbolsk Noahs Ark tidlig 1900-tall. Det kan være en del av spøken med Titanic.