Andre Bjerkes patetiske uskyldiggjøring av Elisabeth Nietzsche.

De Dødes Tjern.
Den skrekk-psykologiske forklaringen av Hitler som Nietzsches gjenferd som bor på ei hytte ved et vann og kun ønsker å koble Gran til et grantre er skremmende lesning.
Men kun fordi diktet Raven av Poe befinner seg på taket, og at Strindbergs Inferno ligger fremme som alternativ lesning inne i hytta.

Poe leder tankene mot 120 Dager I Sodoma, også pga Poes kone og mor.
Det vil si barnemisbruk.
Strindbergs Inferno er derimot kun Strindberg på vandring og søken etter et holdepunkt noen år etter at Nietzsche var død, en granskning av en mulig overlevelse med Gt, kabbala og undring over alkymi som bilde. En overlevelse når man vet at lite eller ingenting er sant. Et knefall for vitenskapen.