Samoa, Zappfe.

Eller Long John Siver og fru Silverblick.

Visotskij benytter Robert Louis Stevenson som utgangspunkt for sin karriere.
Hamlet er bare en avslutningsvis fastsettelse.

Årsaken kan være Samoa som en englelsk idyll mens jødedommen går under.
Visotskij kjenner seg igjen.
Men også Stevensons undergang er viktig, hvis vi skal si at Vladimir er fru Dostojevskijs tredje ektemann.
Skatteøya blir tolket som barnemisbruk, og dr Jekyll og Mr Hyde er dermed Visotskijs kommunikasjon med historien.
Han spiller et skuespill.

Men den eneste mulige måten å kommunisere med tsaren bortsett fra Rasputins person er dermed England som opprettholdelse, eller Skotland.

Derfor, hvis han ikke ble tvunget til det av Sovjetmakten, er hans Alice In Wonderland et ekko av det scenarioet han selv befinner seg i.
Punken i 1977 fremstår som en virkeliggjøring av Skatteøya.
Det vil si at han som barnemisbruker ikke skjønner konsekvensen eller kollisjonen av den tvilsomme flirten han kommer med.

Hvis Stevenson skjuler barnemisbruk er dermed Visotskij mer ærlig enn denne, men han kan også sies å ha en rett ved avsløring.
Det andre poenget er at Stevenson brente første utkast til dr Jekyll og mr Hyde fordi kona hans kritiserte ham.
Han hadde benyttet Drag som grunnlag for onde handlinger.
Han insinuerer at kona får ham til det.

Visotskij ser rett inn i historiens mørke med både en overlegen styrke og fandenivoslkhet, men han er også barnslig på linje med Sid Vicious, og han skjønner via Hyde Jekyll metoden sine mest håpløse sider og egen undergang.

Visotskij er mulig å tolke mot barnemisbruk med jødehat som en ikke forstått overbygning for russerne, men det er ikke det mest ille ved det som skjedde.
Det ille er at det er dem selv.
De kan ha tilegnet seg 120 Dager I Sodoma med den største selvfølgelighet.