Kan man utrydde et folkeslag ved hjelp av dikt?

Prosadiktene til Baudelaire kan ha den meningen, satt sammen med Ondskapens Blomster.

På lik linje med Jøden og Jødinnen belyser det Davidstjernen som en vanskelighet.
Men kun i forbindelse med Egypt som en drøm.
Slaveri, negere, Jesus, Allah, Odin.

Elisabeth kan ha mislikt Hitler fordi det ikke sto i stil med hennes væremåte, det vil si direkte utryddelsesplaner.
Men det kan også komme av at hun visste eller skjønte at hun kun var den ene halvdelen av et projekt.

Nietzsches Avgudenes Ragnarok kan ha vært avsløringen av at han var den av de to som direkte benyttet filosofien til en jødeutslettende strategi.
... og -
Men det kan også ha vært en del av Elisabeths diktmetode.

Jeg Liker Dikt kan være forklaringen på problematikken, fordi diktning, slik hieroglyffer eller kinesiske tegn, vanskelig lar seg bryte ned i det uendelige.
Halve punktum?

Olaf Bull er uproblematisk i en nazistisk sammenheng, bortsett fra et Holberg skuespill på universitetet.

Og en avskjedsaktig diktning som blir problematisk med litt for mange streker.
Det vil si å ofre seg, på godt norsk.

Kan man drepe meg ved å hylle Martin Johan Frogner?
Jeg tror ikke det, men jeg har i motsetning til Ole Paus lov til å identifisere meg med ham.
Lill Lindfors har derimot lov til å synge Salomos Høysang i en dobbelt hyllest.
Ingen av oss liker den.
Kirkelig Kulturuke Velgsted kan bety at Black Metal er en støtte til meg som fortsettelse av punken.
Men jeg trenger som sagt ikke like den bortsett fra noen interessante tilløp til en begynnelse.

Man kan ikke brenne ned Frogner Storkiosk i det uendelige, selvsagt.