Men når det er sagt.

Jeg står i fare for å handle som de gamle grekekerne som satte fyr på Sokrates' skoler for å frigjøre Athen fra Zevs-retorikk som skjuler ufornuft i en dialektisk tvinning av fornuft.
Krigskulten er for dypt grunnlagt i europeernes bevissthet til å bli høstet av latter, og selv når det har blitt en blodig farse som truer menneskeheten vil menn rusle til sine speedboder, moffetempler og drikke den bitre bryggen av død og ødeleggelse.

Aforisme 126 i Wille Zur Macht gjør deg ikke til en norsk kvinne Elisabeth.

(Diktet DeensommetingavWildenvey ble brukt mot meg ved hjelp av bevisst feilsitering på nettet og et benyttelse av en for meg ukjent person ved navn Torhomo Kølstuggu)

Men det virker som om den aforismen er grunnlaget for dagens jødenazisme (inkludert de ganske overbeviste jødehaterne og jødebeskytterne).

Det vil si at man tilegner seg boka Wille Zur Macht på grunnlaget at man kutter bort "One Does Not Praise Anymore-"

Ved bevisst ikke hylle eller hylle alle og enhver (Bowies metode) synliggjør man at Hitler ikke støtter Elisabeths bok Wille Zur Macht.

Dermed er det mulig å spørre om resten av den aforismen er regelen.
Dessuten hvis man kan finne tegn til at det er tilfelle blir grunnlaget, på samme måte som Hitlers eventuelle Aha! Hill!, en negasjon.
Det vil si en negasjon av en negasjon.

Ich bin ein norweger.

Ja, ja.

Hva gjorde Nietzsche galt?

David St Rauss, antagelig, noe som kan tolkes fra Malwidas side at han avfeier enhver innflytelse fra henne.
Hvis Dionysus er hennes viktigste bidrag, da er Nietzsche-Elisabeth, en vinkling mot de Sade eller Dionysus den kristne, i tillegg enhver kobling til Russland, en umulighet for ham. Uten hennes egentlige tilstedeværelse.

Han kan sies å gå vekk fra problematikken (men bygger på den).
Og dermed blir de 4 Utidsmessige en Nt med Malwida von Meysenburg som et Gt.

Ettersom hun skriver 1902 at hun møtte ham først etter Tragediens Fødsel kan det ha vært en bastant avvisning av hennes egen rolle, noe som kan ha ført Hitler direkte inn i operasalongene.
Men dermed er det en mulighet for at Ola Hanson er Elisabeth.
Ikke usannsynlig hvis hun mistenker Elisabeth og/eller Friedrich Nietzsche som medvirkende til Brenners død.
Dessuten er Lou Salome mulig å tolke som en intellektuell motsats til Nietzsches "Frankrike mot Tyskland" henvisning, noe som kan bety at Malwida der er på etterskudd, eller har blitt avvist.
Eller en regelrett hevn etter Brenners død med henvisning til det nøyaktige øyeblikket hvor deres veier egentlig skiltes.

Spørsmålet blir igjen Dionysus, og påstanden at problematikken i seg selv fører til konstellasjonen.
Nietzsche har ingen mulighet til innsikten alene, men heller ikke i en jødisk sammenheng.

Hva gjør Elisabeth og Levy feil?

Hvis vi antar at Elisabeth arrangerte Verdenskongressen i Basel, for en stor del fordi hun så konsekvensene av Førster på avstand i Paraguay, da kan Levys oversettelser sees som dels en fortsettelse, med forbeholdet at det hele hadde strandet med Simon Vieses.

Men dermed blir Also Sprach Zarathustra problematisk ettersom det synliggjør Malwida von Meysenburg.
Levys overbygninger i resten av oversettelsene må sees i lys av den boka.

Et langt forord av Elisabeth og en ekstremt lang kommentar til slutt som finleser enhver detalj, som om boka er Livsviktig.
Men den er antagelig kun viktig fordi den kan sees som Nietzsches hyllest til Malwida von Meysenburg.

Hva ser vi?

Ittno.

Nemlig.
Reed bygger sin væremåte på at Kennedy isegselv ønsket å kapre Tyskland , med Ich Bin Ein Berliner kontra Hva Er En Tysker?

Mens Elisabeth leker med sin dildo.

Må vi undersøke våre homofile lyster. Fra et amerikansk-jødisk ståsted.
For Lou Reed som fristelse må nærmes.
Negeren, presidenten, geniet, søsteretterligneren, og den jødiske kvinnen som usynliggjort.

Reed kysser meg (jeg er Sid Vicious) gjennom John F Kennedys hule hode.

Vi bruker en Bowie-vinkling på virkeligheten, dvs vi lager en fiktiv kvinnelig Pyramide.