mandag 10. oktober 2011

Hva kom Elisabeths sinne av?

Den Glade Vitenskapen ble virkeliggjort med Lou Salome som overbygning. Men først og fremst Wagnerines latterliggjøring av Elisabeths ganske høytflyvende stil i noen passasjer i et tidligere skrift. Fastsatt med Nietzsches slange og ørn må det ha blitt altbestemmende. Hun kan ha skrevet diktene i Paraguay, for bevisst vise latterligheten ved kannialisme for å lage gode, eller dårlige dikt.
Oppdagelsen, eller minnet, om at diktene egentlig sto i forhold til den 4de delen av Zarathustra kan ha medført Wille Zur Macht som et projekt.
Det vil si at Den Glade Vitenskapen ble gjennomgått helt fra hennes side. I en slik grad at den andre utgaven, med 1067 aforismer, kan ha hatt som eneste oppgave å møte hennes motstander, sammen med en mengde annet vås. I passasjen Disiplin Og Avl.

Det kan bety at hun følte at bestialitet ble brukt mot henne som grunnlag for Den Glade Vitenskapen.
Ja, at det var tittelens egentlige mening.

søndag 9. oktober 2011

Det høyeste menneske.

Er Nietzsche selv.
Jeg simultanoversetter.
Morgenrøden er en Ja-siende bok, grundig men lys og grasiøs. Det samme er sant også og i den høyeste grad i Den Glade Vitenskapen i nesten hver setning av denne boken grundig og høye ånder går ømt hand i hand. Et vers, som uttrykker min taknemmelighet for den mest vidunderlige januar jeg noengang har opplevd hele boken er dens gave tilstrekkelig viser fra hvilke dybder vitenskap ble forvandlet til glede. (oversettelse unødvendig)
Hvem kan ha noen tvil med fullendt håp menes her, når man har fanget glimtet av Zarathustras første ord i slutten av den 4de boken? Eller når man har lest den granittlike setningen i slutten av den tredje boken, i hvis skjebnen for første gang finner et formular for seg selv, for evig? Sanger Av Prins Fri-Som-Fuglen, skrevet for det meste i Scicilia, minner en ganske kravstort av det provensiale konsept Glad Vitenskap, av den unionen av sanger, knave og friånd, som viser den vidunderlige tidlige kulturen av provinsen fra alle (uforståelig) kulturer det aller siste diktet framfor alt. Til Mistralen, en (uforståelig) dansesang i hvis, hvis du vil være så snill, man danser rett over moralen, er perfekt provinsialisme.

fredag 7. oktober 2011

Elisabeth.

Satte hode på den 4de delen av Also Sprach Zarathustra med diktene hun må ha sendt Nietzsche for å lage en ny versjon av Den Glade Vitenskapen 1887. Sanger Av Prins-Fri-Som-Fuglen. Dermed brøt hun seg inn i Den Glade Vitenskapen og slet Nietzsche i stykker fra den andre retningen.

Men mer enn det.
Hvis jeg har rett i at en Wagnerine bevisst kvalte Nietzsche, og dermed frigjorde ham til å skape Zarathustra, ved hjelp av tre pyramidedikt, og en uttørrende mening mot slutten av boka.
Da benyttet Elisabeth teknikken for å skape sitt eget liv, ved hjelp av 13 dikt. Det vil si at det manglet 7 dikt til å fullføre den 4 delen av Zarathustra, som hun må ha skrevet alene eller i samarbeid med broren.

Hun kapret Gud, med ståstedet Paraguay.

mandag 3. oktober 2011

En palestiner.

Mange har lurt på hvorfor Elisabeth kom til dette ynkelige og tragiske stedet kalt Brandbu. Kanskje hun tok feil retning på vei til samene, på linje med Paraguay.

Men det kan dreie seg om noe langt mer alvorlig.
Hun kan ha blitt brukt til en fiktiv frigjøringskamp, en Hurra Persere som ikke på noen som helst måte har blitt klargjort.

Setningen "Må Zevs og alle musene fri meg fra å bli en filistiner" i Der Junge Nietzsche.
Hvis filistinerne var egyptere plassert som naboer av Israel, og kastet ut av bl. a romere og sofister på vei til søpledynga Polen stiller Elisabeth seg i en merkelig posisjon fordi hun aldri har forlatt Egypt.

Palestina betyr dermed en usagt påstand om at Arafat har indiansk blod.

søndag 2. oktober 2011

Sartres Erfaringer Med De Andre.




Er en bok jeg har holdt meg unna. Fordi Marit påstod jeg var homofil med den boka i baklomma, slik den også ligger i veska til mopedistene som sjangler forbi huset mitt hver dag.

Sartre skrev boka 1943, midt under en fargesprakende oppvisning i fargene rosa, rødt, sort og gult. Det kan bety at han først og fremst så franskmenn. Likegyldige eller rett fram jødehatende franskmenn. Men Sartre kan ha funnet anledningen til å kapre Elisabeths ståsted. Sammen med Bowie og Chamberlain. Det vil si at alle er enige om at møbel er en datamaskin eller et bord, men indianerne snakker vi ikke om. Kun som De Andre sammen med negre.

Det kan allikevel være en mulighet for at Sartre hadde rett.
Elisabeth kan ha unnlatt å nevne Wagnerine fordi hun fra 1873 var elskerinne med henne, og ble sjalu på sitt eget speilbilde Lou Salome.


"En geneversk modig doria magnat eller en Columbus" blir av mange regnet som et bevis på at Elisabeth forvekslet Wagnerine med Friedrich i beskrivelsen av forberedelsene til Den Glade Vitenskapen, det vil si at vi kan finne en god del brev til henne fra andre enn hennes bror i Der Lebends Nietzsche.

Jødene skjønte Elisabeth bidro til Nietzsches forfatterskap og tok hevn.

Det er en logisk forklaring, men dermed blir Morgenrøden et tvilspørsmål, fordi det kan være den første kapringen, eller konsekvensen av at Elisabeth våget spranget. Hun gir klart uttrykk for verden som i egentlig forstand indiansk i Schopenhauer Als Ehrzehler.

Men det er også en mulighet for at Elisabeth ikke kjente til Nietzsches kontakt med Wagners søster. Det blir kun nevnt i en bisetning i Der Junge Nietzsche.
Hennes angrep mot Lou Salome er naturlig hvis hun skjønte det dreide seg om en kapring. Men Lou var isåfall bare skallet og flirten som muliggjorde Wagnerines innpass.

Det kan også godtas som en fornuftig løsning hvis Nietzsche lagde en pyramidetilnæming med Menschliges, Elisabeth tok for seg bibelen med de Utidsmessige. Jødene trengte et ståsted.

Men setningen "Se bare på våre skuespillere og statsledere" i Wille Zur Macht kan bety at Elisabeth via studering av notater til Den Glade Vitenskapen hadde kommet til en oppdagelse. Inkluderingen i Wille Zur Macht av forordet til den boka, eller et utkast, som kan være bearbeidet av henne eller andre, kan ha vært den viktige brikken.

Spørsmålet hvorfor hun allikevel ikke nevner henne må bety at Wagnerine var grunnlaget for forfatterskapet.

lørdag 1. oktober 2011

Strøm, bekk, flagre.

Kan virke som det viktige med aforisme 14 i Manschikkes Manschlikkes Ez. I det minste tolket mot engelsk-norsk ordboka, men ordet Stream kan være bevisst feiloversatt og det begynner å dukke opp en del tendiøse påstander ved den boka som kan bety at koblingen til flagg er bevisst.

Det spesielle med den neste aforismen er at den versjonen av boka jeg fant på nettet er Isno som feilstavelse av 15.

Manslikkmanslikkez er med sin tredeling ganske sikkert årsaken til Den Glade Vitenskapens oppbygning, med tre tomme dikt som start på boka, det vil kunne bety en lånt side ved Nietzsches person.