onsdag 12. oktober 2011

Magikeren i Zarathustras 4 del er Elisabeths far.

Og det ledsagende diktet Beppa Den Pietetiske i tillegget til Den Glade Vitenskapen forteller om et barnemisbruk.
Men det virker som det har foregått et ganske vanvittig forsøk på å kapre Elisabeth som om hun var en skjønn jomfru i et tårn.

Elisabeths beseiret av engelskmennene tyder på det, selv med den håpløse Lp triumfen.
Hitler kan i den stemningen, kanskje etter at alt falt sammen, ha framstått som en monstruøs forsvarer av henne.
Prins Valiant inneholder klare tegn på at hun ble forsøkt kapret i tegneserieform.
Den nevte egyptiske boka kan være et annet tegn.
Mexicos Guder.
Og Mussolini.

Det som kan ha ført til at britene visste at de hadde vunnet var at Beppa kan bety Beowolf.
Men kun riktig tolket med Elisabeth i Paraguay gående gjennom sin historie, og dermed innfinnende seg selv som ikke noen perfekt person. Dessuten er diktet en videreføring av en kobling til Lou Salome, og kun riktig som Beowolf med den meningen.

Brians Beggars Banquet innercover med Jaggers spising av epler og ham selv med en labrador kan ha fått de gamle traumene til å komme til overflaten, og det er dermed sannsynlig at Brian kan tolkes som en del av det hele, men absolutt ikke noe mer hyggelig i den forbindelsen, enn andre forsøk på å fange et bilde eller en innsikt.

Denne boka forteller ikke det hele.








































































































Men for min del er A. M. navnet betegnende for noe som skjedde rundt 1900. Dessuten ble jeg igår overbevist om at Elisabeth kjente til den, noe som kan tyde på flere ting. Dessuten er boka i seg selv ekstremt syk. Inkludert bildet av en smilende kvinne i innledningen. Fordi det kan dreie seg om skjuling av kannibalsime, som kvinnens smil kan tyde på, innenfor et drittomslag, kanskje med A. M. Nielsen som svensk jøde som overbygning, og Elisabeths Morgenrøden som grunnlag, for å kapre Egypt. Ved samtidig hoppe langt over egypterne som indianske. De blir kalt østens kinesere i boka.

Yea, I got some tail.

Borges koblet til Brian kan bety en argumentasjon mot forsvar av egne handlinger ved å angripe Englands dronning.

Borg Ess kan bety at Elisabeth bevisst ble linket til kannibalsime og Egypt fra engelsk og amerikansk side, og at det kan ha forverret hennes tilstand drastisk.

Men det betyr ganske sikkert også at barnemisbruk er inne i bildet.
Men i hvilken grad, og hvor tidlig, aner jeg ikke.

Lou Salome tolket som Wagnerines hund.

Er etter oppdagelsen av en skjult medforfatter til Den Glade Vitenskapen en klar mulighet. Og Elisabeths sinne kommer derfor av en følese av at Lou hadde skrevet diktene, mens Wagnerine hadde linket seg til henne som en davidstjerne. Slik det blir beskrevet i Blodiglen i Zarathustras 4 del. Som nevnt kan Lou ha skrevet ett, og kun ett stykke, men ingen dikt. Dessuten er samtalen med Lou i Blodiglen en klar mulig tolkning av et seksuelt forhold på forhånd som ble benyttet. Dette har dermed også vært noe som har blitt utprøvd. Iggy kan ha vært bevisst skapt for å prøve ut problematikken. Mens Halvor Hovland som nabo av dette huset kan ha vært en bevisst fastsettelse av en splittelse. Tommy Madsen kan ha vært ansatt, som barn, for å gripe inn i problemet, i forhold til min familie. Og Terje Madsen var dermed en fastsettelse av Lou Salome. Tommys stjeling, han tok garantert majestys plata på oppdrag, er derfor også en bevegelse i Zarathustras landskap. Hvor bestialitet er sammenføyd en davidstjerne. Taterne ved stasjonen. Alt dette kan ha fått moren min til å kjøpe terriere i min barndom. Og det må derfor ha vært både jøder, og nordmenn, med Usa som pådrivere, som medvirkende. Muslimene var kanskje en måte å få det hele på avstand i en fiktiv helhet.

Vi kan vel idag si at Elisabeth hadde rett, og at dermed hennes omfavning av Hitler også kan forstås som en hilsning på Wagnerines egentlige hund.

Men ved å stille seg på det ståstedet, dvs i øyeblikket Lou gneldrende drar sin hand opp av sumpen, og ønsker å argumentere, blir noen problem også samtidig synlige. Er Zarathustra Elisabeths?
Og det har hele tiden vært mitt utgangspunkt at den boka ikke er hennes. Faktisk er forordet till Levys versjon en synliggjøring av at hun måtte argumentere for å bidra til utgivelsen. Men også fordi hun i det forordet bruker Zarathustra som et eksempe på at hun hadde vunnet, i kampen om Den Glade Vitenskapen. Dvs avslutningsaforismen, som er nøyaktig lik Zarathustrabokas innledning. Hun hadde benyttet en persisk moralfilosof for å vise den underliggende tilstanden til jødisk moralisme. Det betyr opplagt en kobling til persernes flåing av mennesker, koblet til Morgenrøden, og ønsket om å vinne en lettvinn kamp. Dermed er Zarathustra med den meningen kun et enkelt argument fra Elisabeths side, i en enkelt bok.
Mens Friedrich kan sies å ha skapt en filosofi og en virkelig person med Zarathustrabokas 3 første deler.

Ved å koble Elisabeth som oppfinneren av Zarathustra, innrømmet i et brev av Friedrich Nietzsche under planleggingen av Den Glade Vitenskapen, og påstå at hun for en stor del skrev den siste delen, blir Elisabeth stående hos perserne. Kanske grunnen til nazistenes Sieg Heil og benyttelse av brunfarge. Fordi en egyptisk "hel" amerikansk og kannibalsk bok fra 1901, i en altomfattende mening var i et brunt omslag, og kan ha vært avslørt kjøpt av Elisabeth.

Det innebærer at bruken av Zarathustra til å forsøke å komme videre først og fremst må forstås som en fiktiv undersøkelse av verden, fra en vitenskapsmanns ståsted. Tommy Madsens inbrudd er rent maskinelle handlinger, avvist av Wagnerine i Den Glade Vitenskapen som eksempel på en side ved henne selv, det vil si at hun påstår at hun er Spinoza, en engelsk vitenskapsmann, og en jødisk moralist.

Det fører til spørsmålet om hva Zarathustras siste del egentlig er.
Og svaret må derfor bli et personlig dokument fra Elisabeths side, som ikke handler om en plassering av henne hos perserne, i Egypt, i argumentasjon med jødene, eller som et forsøk på å overgå Friedrich.
Det betyr at den kan leses på to måter.
Men ikke som en vei videre i forbindelse med jødeutslettelsene.

tirsdag 11. oktober 2011

Er det noen grunn til å tro at han følte seg truet under disse dagene?

Ja, han skrev et langt brev til Meta von Salis. Det at hun overlot Silberblick til Elisabeth da hun kom tilbake fra Paraguay og Nietzsches galskap kan tyde på en sammenheng. Men dermed at brevet til Salis ble foranlediget av at noe hadde skjedd som fikk ham til å skjønne at innholdet i Zarathustra 4 ble benyttet. Salis kan ha reist til barnemisbrukerparadiset sitt fordi hun visste hun var slått. Det vil si at Nietzsche selv kan ha foranlediget Salis' fall. Fordi han skrev et ganske truende brev til Gersdorff 28 juni 1883. Meldingen om en Heinze i fengsel i brev til Overbeck 28 aug 1883, kan handle om det samme, dvs bevisst bruk av Nietzsche i fortsettelse av misbruk av søsknene som barn. En Heinrich Stein sept 1884 fortalte Nietzsche at han hadde forstått "12 setninger" dvs en følese av at noe var over.

Brevet til von Gersdorff 12 feb 1885 ble skrevet i en triumferende vinkling som kan ha fått Salis, og andre, til å reagere. Dermed kan Brandes opplagt ha vært den som ga fra seg den 4 delen av Zarathustra. Fordi historien om de to kongene er rent jødehatende, selv om det kan dreie seg om et internt ståsted mellom Elisabeth selv og en medforfatter til Den Glade Vitenskapen.

Det innebærer uansett at Nietzsche 1888 mottok beskjed fra noen som, via 8-tallets spisemening, hadde fått dem til å sende ham klart truende brev.

Men kalte ikke Friedrich tilbake den siste delen av Zarathustra, Elisabeth.

Jo.
Og kan ikke det, skrevet til Peter Gast i 1888, betegnes som hans siste vilje, og dermed en fraskrivelse av deg?

Nei.

Fordi det må tolkes som dels et utrykk for redsel.
Og fordi han selv ønsket å stå for sine handlinger.

mandag 10. oktober 2011

Jeg tror hun har rett.

Dvs at Elisabeths fortelling om lammene i Bruk Og Misbruk I Historien ble riktig tolket som en støtte til broren som ble mobbet fra militæret, og at det ble brukt mot henne for å lage et jødisk ståsted, kannibalisme, i Den Glade Vitenskapen.