En annen tolknig.

Er at Strinbergs fortelling om at Elisabeth hadde pisset ham i munnen, styrket hans posisjon.
Det avslørte det som foregikk rundt ham.
A. M. Nielsen dro tross alt til Tyskland ca 1900.

Men også det at han i Legender opplagt hadde begynt å kommunisere med Nietzsche kan ha vært problematisk.
Det vil si et omfattende misbruk av Nietzsche styrt av Elisabeth.
Men hun må også ha vært styrt.
Og nevner Strindberg, om enn litt negativt og uforstående, i Wille Zur Macht.
Vi er vitne til mennesker som spiller jøder, idet jødene forsøkte å frigjøre seg fra sin religion.
Strindberg kanskje til og med spisende en jøde.
Nietzsche som på overflaten åndsvak.
Det betyr at Wagners søster var blitt en maktfaktor.

Motviljen mot å forholde seg til kannibalsime hadde dermed ført til en stilltiende overenskomst.
Omtrent slik nordmenn geleidet meg til muslimer.
Jødene, inkludert Brandes og von Sales, samarbeidet med engelskmenn, tyskere, og svensker.
A. M. Nielsen tok over Kristiania rundt 1905.