Krishnamurti i Mexico.

Jeg har tenkt på en ting Elisabeth. Det dreier seg om din ganske opponerende stil i boka Schopenhauer Som Forteller. Jeg får inntrykk av at du allerede da var klar over at baron Gersdorff hadde gjort mer enn å sette igang Nietzsches filologiske karriære. Faktisk kan han ha stått bak Wagnerineorgiene. Det er mulig å påstå at du gikk bort fra det ståstedet, og i Wille Zur Macht omfavner Gersdorff. Ja, hm. Men Wille Zur Macht inneholder som sagt flere meninger, og dennne setningen "Tyrannisering er den distinkte kvaliteten til store menn, de gjør mindreverdige menn til idioter". Det står jo i ganske klar motsetning til din spådom at Gersdorfene kom til å bli minnet av oss, dvs glemt. Jo, det. Er det riktig å knytte ordet Tyrone til negerdama. Kanskje, gjesp. Hm, men uansett er det mulig å se en viss divergering i to klart motsatte standpunkt, som blir belyst av vår helt Krishnamurti i Mexico, hvor han sier at det er forskjell på å opponere og og å kritisere, skjønner'u forskjellen. Ja, absolutt. Men er han ærlig på sitt ståsted, som innebærer at man må ha erfart noe før man kan motsi. Det er spørsmålet.