Spillet var over i 1850.

Det vil si at en oppdagelse om Ankh som et tysk sammenholdende symbol ble oppdaget.

Hvorfor bygge Eiffel og Statue Of Liberty?
I forhold til en ønsket fortsettelse av noe, og bevisst forvirring og kortsiktig ro (dvs 10-20 år).

Hvorfor skape spiondrama med Simon Wieses?
Fordi en tilknytning til Egypt var ønskelig.
Den falske og splittede tilknytningen med plasseringen av Kleopatras Pinner nøyaktig samtidig med Eiffel skjedde i London og New York.
Dvs: Faller korset faller det meste, også jødenes tilknytning til Egypt.

Twin Towers kan være nettopp et (ironisk) kors.
Og sprengningen av det, med en ønsket afrikansk maktinnflytelse i Usa, betyr ikke annet enn en fortsettelse av tullet.

Omtrent like interessant som å leke med ordenene Gardermoen, Mord er ganen, Morder ga en, Twin Peaks etc.

Spørsmålet er hvorfor Elisabeth er sint.

(La meg først poengtere at det sorte Halvtan Svarte bordet antagelig er viktig, det har ganske sikker blitt laget i forbindelse med en spøk rettet mot ham som person. Unge Werters Lidelse. "Unge vert er Li, del, se. Lise" Med Mathias Li - navnet er det påfallende med de fortsatt eksisterende Werthers Fristelse, med bildet av en gammel koselig bestefar. Dropsene ligner Dritt. NS-spøk)

Jeg forsøkte med tesen Aforismer hos Nietzsche som han begynte med i 1878.
Det er påfallende sett mot Schopenhauer, Eiffel og Statue Of Liberty som hån. Spesiselt med tanke på at Schopenhauer ble brukt på en adskillig værre måte enn Hegel. Og at han er den eneste fornuftige av de tyske filosofene fra og med Kant.

Elisabeths sinne må ha noe med dette å gjøre.
Og at Hitlers nazisme kan være en skyggelegging av hennes ståsted.
Et hat mot jødene som spiller en utrolig liten rolle i dramaet.

For min del er 1878 påfallende ettersom en person Brenner døde da.
En litterær kamerat av Nietzsche som skrev Det Brennende Hjertet.
Dessuten fører Nazismen som avslutning mot Werther med herr Jerusalem som begikk selvmord som forbilde for Goethes bok.
Ree er antagelig inne i bildet dels av den årsaken.

Men det virker også opplagt at Homofili ligger under denne historien, og på en eller annen måte må fram i lyset.
Nietzsche kunne ikke benytte Schopp og Hauer på en så lettvinn måte hvis han ikke skjuler et bevisst homofilt ståsted.

Det kunne heller ikke amerikanerne selvfølgelig.
Schopp og Hauer er fullstendig uinteressant i sammenhengen bortsett fra Salome og Maria i bibelen.

Som min mors venninne het:
Tulla Hauer.

Arabella. Mob el Angriff????????

Operaen Arabella av Strauss står som en merkverdighet like før nazismen og jødeutslettelsene.
Det tar lang tid å skjønne, og enda lengre tid å orke å høre på historien, sett som en lang opera som begynner med stykket Also Sprach Zarathustra.

Men Strauss er en del av en tradisjon.
Han kan ikke umiddelbart sies å gå i Hitlers ærend.
Han ble sparket.
Det ble dessuten også Elisabeth Nietzsche.

Vi har så vidt vært innom Wagners Nibelung-ringen, en 24 timer langt uutholdelig oppvisning i Altomfattende Håpløshet.
En Luxor sett mot L's lille Germania under el Ux.
En Mammut på villspor blandt hottentotter.
Dessuten at Parsifal like gjerne kan tolkes mot Elisabeth Nietzsche som noe annet.
Det vil si at en antydning om Homofili, som en generell vanskelighet, kan sies å utgjøre et projekt fra Nietzsches side.
Hvis vi sier at Nietzsche skrev andre del av Elisabeths biografi over broren, Nietzsches Liv.

Det fører Strauss mot Don Quijote.
Hvorfor?
Fordi det dreier seg om to søsken, og de tar fatt i to problemer.
Wagner hadde satt den ene vindmøllens armer på Eiffeltårnet.
Strauss ble nødt til å forsøke å plassere den andre.

Elisabeth sammen med Oscar Levy.
Strauss begynner med Salome og Elektra.
Elektra kan direkte handle om Nietzsches far som døde, muligens pga utroskap, muligens med en jødisk person involvert.
Deretter kommer Der Rosenkavalier som viser en stor fransk dronning, som alle ler av.

...

Med noen samling av tråder med Ariadne og Der Frau Ohne Schatten ender Straus med Arabella.
Og klarer dermed ikke å skrive noen Avgudenes Ragnarokk over Elisabeth.
Han ville ikke blitt gal antagelig.
Han ville blitt drept av mobben.
Og Elisabeth ville blitt skutt på flekken.

Det sier i forhold til Strauss og Wagners operaer ikke annet enn at Jødedommen sett som religion er den andre delen av Eiffels vindmølle.
Dvs:

Hva er du redd for, hvis du heter Don Quijote og vet at Egypt er den egentlige vanskeligheten, men fullstendig uten relevans i forhold til våre liv som ikke-kristne mennesker.

Götzen-Dämmerung

Hva skjer hvis vi anser Götzen-Dämmerung som det eneste Nietzsche skrev?

I forhold til Wagner kan vi se at han gjør en tilnærming, ja mer enn det, han setter seg lik avslutningen på Niblungen.
Han kom ikke unna Wagners person.
Og kun en bekjennelse ville ha avhjulpet det.
"Ja! Jeg gjorde det og det..."
Hele forfatterskapet handler om helt andre ting enn kristne bekjennelser.
Men han selv var allikevel ute av stand til å fullføre noen Omvurdering av verdier.
Eller skape noe nytt.
Det er med den innsikten han venter den ekstremt lange perioden fra oktober 1888 til januar 1889 til å utgi boka.
Og han ble kanskje gal for en stor del fordi han til slutt var nødt til å gjøre det.
Så viktig var utgivelsen.
Dermed blir resten av forfatterskapet en kladd.
Løsrevne fragmenter og noen dikt.

Videre fører GD som den eneste boka hans skrev Antichrist mot Elisabeth.
Dvs at den boka tvinger Elisabeth til å ta et oppgjør med sin kristenhet og fullføre Wille Zur Macht.
Og Wille Zur Macht får dessuten en annen farge.
Den er ikke lenger totalt Svart.

GD er et utrolig lite skrift.
Men poenget med aforismen som form er å si noe ved hjelp av få ord.
Og godtatt som Den Eneste Boka (nazistene må ha gjort dette i det skjulte ettersom den både har en Wagner henvisning og en Filosofi Med Hammeren - undertittel) farges de andre bøkene på en helt annen måte.
Ree kan ta en tur innom. Wagner er tilstede, slik også Lou Salome er.
Og Elisabeth kan uten problemer sies å ha vært den egentlige frembringeren av hele det jævla forfatterskapet.

Ingenmannsland

Det er følesen man kan få av å gå en tur sammen med Elisabeth Nietzsche.
Hvor et sort og sammenfallende landskap åpenbarer seg, omtrent som hun kan få hele Tyskland samlet til å ønske å begå selvmord.
Og det kan hun opplagt med de rette forutsetningene.

Møt verdens fra Elisabeths synsvinkel og du får lyst til å slenge deg i armene til Hitler og gråte.
Mens Elisabeth smilende forteller videre.

"Ja, jeg hadde et forhold til Paul Ree, det var grunnen til at han ga Lou Salome til Friedrich. Som en liten filosofisk vanskelighet og plaster på såret. Men det er klart jeg hadde vanskeligheter med henne av denne årsaken. Min moralske avstand til han i et seksuelt forhold til henne var dessuten min fulle rett."

"Wagner? Ja, jeg tror Parsifal ble laget til meg. Jeg har aldri skjønt Friedrichs motvilje mot stykket. Om han hadde et homofilt forhold til Wagner synes jeg det er ganske uproblematisk. Niebelungringens "Ring" er forresten Friedrichs pianostykke Den Brukne Ringen, og Wagner må ha skjønt at det var meg han ble forelsket i da han laget det. Han hadde ikke laget et 16 timer langt verk som mastodontisk skuer utover sin egen hjelpesløshet til en gresk yndling."

Min kone Cosima brakte meg hit til hospitalet.

Var Friedrich Nietzsches forklaring på at en venn av ham hadde tatt hand om han i Italia, der han satt for seg selv og spilte et pianostykke hinsides skjønnhet.

Men hvordan kan vi forklare det som skjedde på annen måte enn at Nietzsche var gal. At han trodde han var Jesus, Dyonysos etc.
Kun med vinklingen at Nietzsche ikke ble gal, men levde fornøyd videre sammen med Elisabeth er det hele forståelig.

Det var Wagner, sliten og nedbrutt, som dukket opp i Tyskland.

Vi snakker dermed om et misbruk av misbrukeren.
Og Lou Reed er antagelig forklaringen og avklaringen av det.
Reed er en sær symbiose av Lou Salome og Richard Wagner.
Misbrukeren som har fått sin rett til slutt, og som hersker som et gigantisk Niebelungen-stykke over verden.

Det betyr igjen at vi er fremme ved Tragediens Fødsel.
Og kommer til å forbli der.
Det finnes intet annet ståsted enn at Nietzsche, en gang i fremtiden, kommer til å skrive Tragediens Fødsel.

Kjære Elisabeth.

Jeg har nu lest din bok Wille Zur Macht flere ganger.
Tenkelig i det minste.
Og jeg har festet meg ved en litt negativ tone i boka.
Har jeg rett?

...

Hvem er du?

Dordi.

Greit.
Ja, du glemte å nevne Der Frøliche Wissenschaft.

Kremt.
Ja, jeg må ha glemt det med vilje.
Men det er et par ting som tyder på at de to bøkene må sees i forhold til hverandre.
Hvis jeg skal være ekkel kan jeg kalle Wille for Negativ Nihilistisk.
Og at Gaya Sciencia kan kalles positivt nihilistisk, ja, euforisk.
Noe som kan tolkes som at Nietzsche i forhold til en ekstatisk forelskelse i Lou Salome ga alle hemninger på båten i forhold til livets moro lo seg gjennom en bok.
Dessuten gjorde N et tilbakeblikk i 1887 hvor han tilføyde et nytt kapittel, et forord, og noen diktamlinger. Som fører til en antagelse om at du hadde den boka i bakhodet da du lagde Wille, men også at den er ett av forbildene til selve fullførelsen av Wille Zur Macht med 1067 aforismer.

Det spennende med projektet er opplagt at han må ha kommet i en like lykkelig tilstand ved å lese boka på nytt, ja værre, han fikk lyst til å dikte.
Han ble influert til å lage en selvbiografi (Ecce Homo) av det nestsiste diktet i 1888 dessuten.
Deretter var det mest konkrete han klarte å foreta seg å skrive en diktsamling og noen sinnsyke brev.

Det tyder på at Lou Salome betyr noe spesielt.
Kanskje mer enn en Maria-henvisning med Salome-navnet og en Luxor-betyding i Lou-navnet.
En følese av å stå overfor noe Ikke-jødisk.
Som kan ha fått dr Levy til å gå til motangrep.
Oversetterne miss Petre og Cohn sier sitt, også oversettelsen av tittelen Vogelfrei som Free-As-A-Bird.

Hva synes du om boka?
Står den som et selvstendig verk?

Nei!
Den er Ikke-Eksisterende.
Det er problemet.
Verken den første utgaven med 4 kapitler (i likhet med Wille) eller den med 5 kapitler og overhengende dikttrusler fungerer i seg selv eller i forhold til Wille Zur Macht som motsats.
Det er nesten som om personen Friedrich Nietzsche ikke ekisterer eller har eksistert.