Lå Elisabeth Nietzsche med Peter Gast.

Tvilsomt, men Gast hadde ganske sikkert en elsker funksjon for moren Franziska. Og det gir en forklaring via den franske revolusjonen, hans navn var opprinnelig Heinrich Køserlicht, at aforismeformen må ha vært spesielt ille for Peter Gast, fordi det synliggjorde søknenes avstandstagen til moren, og til jødene, som må ha vært medvirkende i en ekstrem grad for forfatterskapet. Det fører til at Gast skrev Meine Schwester und Mich, og at han påbegynte den etter Franziskas begravelse, og at han identifiserer seg bevisst med Friedrich, det betyr igjen at han må sees i sammenheng med den jødiske verdenskongressen, og kanskje medvirker eller styrende for Wille Zur Macht som projekt. Spørsmålet blir hva den andre versjonen innebærer med dens utvidelse, og hva Elisabeths versjon i samarbeid med Levy hadde som mening. I den graden Gast skrev Meine Schwester Und Mich blir Elisabeth beskrevet som delvis åndsvak, og dermed gir boka et grunnlag for tegn til nesten åpenbare beskrivelser av Elisabeth som syk i Wille Zur Macht. Samtidig tyder alt på at Elisabeth dermed befinner seg mellom to stoler, og kan sies å være avvist av både jødere og tyskere, noe som kan bety at hun som person allikevel under den hele perioden selv var oppegående. Og at hun på forskjellige tidspunkt tok avstand mot det som skjedde rundt henne. Et sammenbrudd hos Elisabeth rundt 1900 med Friedrichs død kan henge sammen med eller bli fullstendig forklart med Gasts rolle som spillende Nietzsche i det skjulte.