Skrekken er til å ta og føle på.

Jeg er livredd alle mennesker. Alt synes meg fremmed, det er som om jeg aldri har eksistert, og kun vanvidd lurer bak hver busk. Det virker som om vi har fått en ny gjest. Richard Wagner. Eller kanskje han har vært her en stund. Han kan ha synliggjort Elisabeth som noe livsfarlig. Astri som et mareritt. Hva vet jeg egentlig om Richard? Der Fliegende Hollender. Han strandet i Norge, og kan ha koblet Påskeøya til hendelsen. Det kan igjen bety at han skjønte noen sammenhenger som virker svært vanskelige å forholde seg til. Det er en mulighet for at Elisabeth umiddelbart fant seg vel til rette her, fordi hun møtte problemene. Hun overvant broren sin. Dro til Paraguay, og dermed indianerne som vanskelig å forholde seg til i en kristen sammenheng. Hun kan ha latt seg bli portrettert av Munch i en fastsettelse av en endelig seier på alle fronter. Richard er ikke på hjemlig grunn her. Han er virkelig redd, og synliggjør at jeg selv kanskje aldri har vært her. En tvilsom båt fastsatt av A. M. Nielsen. En far svømmende opp på land etter at muligens engelskmenn i vill redsel for Norge torpederte hans far som los. De var ikke så veldig redd nazistene. Kanskje jeg har blitt tatt vare på av John Lennon som fant meg som det eneste normale ved Norge og Europa overhode.