Påskeøya og aztekerne.

Hvis egypterne var indianere hadde de i løpet av noen 1000 år opplevd to vanskelige hendelser. Bestialitet og ofring av guttebarn. De var ikke stolte av noen av de tingene, men bestialitet kan som sagt ha blitt benyttet i en forbindelse med Amerika, og fordi de ikke kom unna problemet. Og ofring av barn kan forstås som et ønske om å komme unna en storm. Negerslaveri er en tolkning, og dermed en årsak til at de hvite tok med seg slaver som en underliggende trussel. Og årsaken til at de gjorde det var dermed av den samme grunnen som jeg har kommet fram til. De klarte å slippe unna bestialitet i forhold til en hjemreise ved å isolere de som hadde hatt oppgaven med å forholde seg til Anubis. De var derfor dømt til å gå under, ettersom indianere ikke var forberedt på å møte bestialitet. De gikk under i isolasjon, kannibalisme. Og det er derfor også en synliggjøring av hva som ligger under vår temming av ulven. Redselen for rovdyret i Europa. Men vi finner ikke oss selv ved å drømme om indianeren som en vill person på Påskeøya, eller å påstå at Norge er det nærmeste vi kommer indianeren. Aztekernes ofring av barn synliggjør en skyldsfølese som vi kan forstå, i motsetning til amerikaneres fortsettelse av negerslaveriet forflyttet til Europa og andre deler av verden. Wagner var den første som nogenlunde fornuftig forsøkte å forholde seg til problemet. de Sade er midt i scenarioet i en fullstendig galskapstolkning av to kontinenter samtidig. Mens Nietzsche som ungdom i møte med Wagner er den vanlige idioten som interesserer seg for det bizarre. Med den tolkningen er det mulig Nietzsche aldri kom til noen forståelse av Jesus som egypter, og dermed også at det er muligheter for å finne tegn på et ønske om å overleve uten religion, og uten bestialitet. Fordi hans interesser og forsøk på å finne et ståsted kom av at han var kastet ut av det gode selskap.