Mein Kampf.

Dette er stedet for religiøse spissfindigheter. Men det er mulig å påstå at min bestefar forholdt seg til Grisen, han hadde til og med et grisehus, fordi hans hustru ble avslørt som etterkommer av min tipp tipp oldefar Ole og derfor førte til at Lise og senere Astri ble mobbet av den årsaken. Bestefar sto for sitt giftemål og kan tolkes som å vedkjenne seg Wille Zur Macht fordi boka for en stor del er skrevet av jøder i en bevisst symbiose med Elisabeth Nietzsche. Det vil si to ukjente i en ukjent ligning. Jødisk griseknull og Wille Zur Macht skrevet av jødene. Det kan bety at Meine Schwester Und Mich er stjålet fra bygget med den meningen, i en ironisk argumentasjon. Problemet at så vidt jeg vet er ikke min bestefar interessert i å lese, eller drepe, og selv om jeg fant antydninger til en kobling mellom de to via bilder av bestefar i Levys versjon av Nietzsches skrifter, har ingen hittill bekreftet at det skjedde en kobling mellom dem, fra norsk, engelsk, jødisk eller tysk side. Men jeg kan allikevel si jeg liker Elisabeth, men ikke dermed si at jeg krever boka Wille Zur Macht. Derimot er den mulig å tolke som en mulig vei inn i et scenario hvor griseknulling blir synliggjort, via personenes avslørte ståsted, bevisst eller ubevisst. Og dermed forgrener det seg til andre elementer av boka, Nietzsches aforismer, men også Elisabeth som person. Og hun er uangripelig i den sammenhengen, slik hun også kan sies å være i Nietzsches skrifter, selv om sau-lama-hest osv blir problematisert. Problemet er at mengden med ikke-Nietzsche skrifter er så omfattende i boka at hennes bidrag er forholdsvis godt gjemt. Spørsmålet blir dermed om jeg anser Elisabeth som min. Nei. Boka, kanskje i den grad den viser en forsøksvis overlevelse uten ståsted, noe de jødiske bidragsyterne bidrar med uansett hvordan deres skjebne tolkes, og boka kan sånn sies å være i fritt fall i den grad man klarer å lese den, omtrent slik en egyptisk kvinne konfrontert med bestialitet vil måtte være. Boka krever kort sagt et nytt språk for å kunne tilnærmes, og en vedkjennelse av at den finnes fører også til det med nødvendighet. Fordi det ikke er mulig å lese en bok, uten ståsted.