Bønnens villfarelser.

Eller Beast Of Pray som den engelske versjonen av Wille Zur Macht bruker kan være Rousseaus forsøk på å beskrive kristendommen som indiansk, ved å fornekte bestialitet og kristendom samtidig. Det er en mulighet for at Elisabeth bruker den forsøksvise forklaringen for selv å kunne fullføre sitt projekt. Men hun sier dermed også samtidig noe om seg selv. Sin egen villskap, og en religiøs tro. Alt tilsier at min historie kan ha en sammenheng med Elisabeths. Og med Nietzsches galskap i 1889 er det tenkelig at hun også kollapset i 1900. Det kan derfor handle om spising av øyne fordi hun hadde smeltet sammen med sin bror, eller at hun drepte ham. Og det er dermed den eneste tingen hun ikke er ærlig om i sine biografier og bøker. Naturlig nok. Bortsett fra forholdet til negre, moren sin, kannibalisme, bestialitet osv. Dama var gal.