Hvis teorien er riktig.

Det vil si at Elisabeth 1900 brøt sammen og drepte sin bror. Da må hun i utvidelsen av Wille Zur Macht 1906 ha kommet med en innrømmelse. Med den forutsetningen og påstanden at aforisme 125 er nøkkelen til diskret beskjed om hjelp, noe som innebar både fysisk, psykisk og litterær oppbakking. Det innebærer isåfall at den opprinnelige boka var et forsøk på overlevelse, og at den andre boka dels er et overtatt produkt. Det er mulig å finne eksempler på rene utskjellinger av Elisabeth og broren, homofile etterlignere som tilsynelatende forsøker å skrive i fullt alvor, rene maktmennesker, sjarlataner og innrømmede krigsopphissere, tendensen er svært engelsk, det kan bety at brevene som ble sendt til Elisabeth mellom 1900 og 1905 ble brukt i boka til å holde nede og kontrollere, og at de med hennes nye aforismer danner en helhet sammen med bevisste bidragsytere, med en overbyggende hjelpepåstand som må ha vært forklart sammenstilt med noe. Frankrike som ønsket krig kan dermed dels handle om et ønske om å angripe Tyskland pga det som hadde skjedd. Spørsmålet blir i forhold til jødene fordi det ligger under. Og da er Elisabeths inrømmelse mulig å tolke mot den problemstillingen. Dvs aforisme 126, en tilsynelatende kladd skrevet under en orgie, med den viktige setningen "Vi spiser mer og mer flesk", for mennesker som vet at Elisabeth var vegetarianer er det opplagt at det betyr noe annet, også enn en henvisning til brorens alkoholikerskriblerier mot slutten av Avgudenes Ragnarok med innrømmelse om en lærers seksuelle misbruk av ham. Det første synlige er en bevisst våsete inrømmelse, ved å henspille til kjøttspising mot seksuelle lyster, kanskje i form av seksuell nødhjelp til pensjonister, Rema 1000 er dermed et bra bilde på problemstillingen. Men det handler om Juliette, og dermed om kannibalisme i den boka, og det kan igjen være en årsak til Frankrikes krigsønsker. Men både Elisabeth og de Sade har opplagt lest gnostiske skrifter og Sophia. Dessuten henspiller flesk på vikingenes norrøne tro. Det betyr en avklart forståelse av den som et resultat av indiansk invasjon som grunnlag for religioner som strandet i India. de Sades 120 Dager i Sodoma og Juliette henspiller begge på jødisk tro. Spørsmålet er dermed deres rolle. Den første verdenskrigen kan dermed usynliggjøre at det dreier seg om en krig mellom Tyskland og Frankrike, og den andre verdenskrigen kan handle om bevisst utryddelse av jødene for å skjule noe som hadde skjedd. Det kan tyde på at jødene ble brukt bevisst i projektet med å undergrave kristendommen fordi den var indiansk, og at projektet kan ha stoppet med Spinoza, det vil si at benyttelse av de gnostiske skriftene hadde ført til et jødisk sammenbrudd, fordi det ikke fantes noen direkte forbindelse mellom de to religionene. Det kan forklare en direkte angrepsposisjon med jødisk medvirkning i Russland med teorien om at russerne som nordmenn kan ha vært i kontakt med en opprinnelig indiansk invasjon. Og at Nietzsches kontakt med teoriene kom av russisk og polsk innvandring til Tyskland.