Thot.

Kan være et bevis på at Horus er den opprinnelige guden. Det vil si et møte med Afrika i form av en mannlig voldtekt, og en flukt inn i jungelen, med et tragisk møte med en elefant som avslutning. Det blir synlig med en indiansk reise fra Norge noe som medførte blindhet pga Atlantis tendensen i en Jesus-fraværende verden. Det er reisen tilbake, til Norge som er viktig. For Thot er ganske sikkert kun en død neger, lempet hos noen intetanende tyskere, med beskjeden om å holde kjeft. Sjjjj. Det blir deretter skjult med apen, ibisfuglen og skriveren. Men ikke først og fremst som et symbol på egyptisk skrivekunst eller hieroglyffer. Det dreier seg om en opprettholdelse til sin opprinnelse, Amerika. Dermed kan Horus være et bevisst tilbud om misbruk, med den underforståtte meningen at negrene dremed ble slaver. Men ikke i Egypt. Indianernes skrivekunst, og totemen, er en symbolsk fastsettelse av en traktat, mot barnemisbruk og seksuelt briferi. Poenget med overdyngingen av symbolikk i de indianske gudebildene handler derfor dels om det. Det eneste ordet gnostikerne tok med seg under skapingen av kristendommen var aeon. og det henger dermed sammen med en fastholdelse i en viktig side ved egyptisk tankegang, men denne gangen i form av barnemisbruk mot eget avkom. Ordet aeon forsvant samtidig med troen på Jesusbarnet ble grunnfestet, noe som ble nødvendig fordi skuespilleren Jesus er like interessant som en engelsk skuespiller. Men ordet aeon er også et minne. Og Wille Zur Macht viser en forståelse av problemet, ganske sikkert avledet av Nietzsches Glade vitenskap som kan sies å være jødiske Lou Salome i rollen som indiansk egypter, og avslørt som det. Tosidigheten med problemet sett fra et misbrukt barns ståsted som var tilfelle med Nietzsche fører til oppdagelse av ikke-viktige ord i avledning av aeon. "kind of things, alle slag" osv det vil si en filosofisk oppdagelse av at Descartes og Kants søken etter Tingen var en begynnende oppdagelse av manglende ståsted, og at barnemisbruk lå under.