Først Platon, sist Platon, men i midten et uhyre.

Hvis vi antar at nazistene var de eneste med noen form for anstendighet, blir skurker, helter, og ståsted vanskelig å finne. Nazistene er ikke mulig å kjempe med. Men heller ikke jødene.

Det er mulig å tolke Nietzsches forfatterskap etter at Elisabeth reiste som et angrep på Italia.
Fordi hans utgangspunkt var Tragediens Fødsel, med en divergering mellom Dionysius og Apollon. Men det dreier seg ikke om et fastlåst sted hos ham, selv om Dionysius blir hyllet så sent som i Avgudenes Ragnarok.

Det er en mulighet for at det var Mausenburgs ståsted.
Og at Nietzsche via henne kom i en total angrepsposisjon som kun blir skjult av hans høflighet.

Dermed kan vi komme med påstanden at Dionysus er Italia, dvs en bestemmelse fra grekernes side at et videre angrep mot Egypt måtte ha Dionysus som skjult overbygning.
Dermed er Dionysius Apegroraten som grunnlag for en invasjon av indianerne årsaken til at italienerne strandet.

Dionysus prøver hele tiden å komme til overflaten hos dem.

Årsaken til at jødene i form av Dionysus ble brukt kan tolkes som feighet fra grekerenes side, men det har sammenheng med jødenes invasjon av Egypt. Men også fordi grekerne, indierne og egypterne var indiansk avstammet. De behøvde et ståsted hvor de så seg selv på utsiden, fordi ingen var i stand til å fortelle. Det vises med Platons dialoger. Fordi vi der kan møte scenarioet med en egypter mot en egypter beskrevet av en hellener som tilegnelse.